Da jeg så nærmere på strukturen oppdaget jeg at systemet egentlig ber brukeren om å svare på det samme to ganger.

​

Brukeren må først oppgi hvor langt man har kommet i søknadsprosessen, og deretter status på aktiviteten. Ser man på disse side om side beskriver de egentlig den samme progresjonen.

​

Det betyr at brukeren må ta to valg for å uttrykke én ting.

I stedet for å beholde begge valgene kan søknadsstatusen styre aktivitetsstatusen i systemet.

​

For eksempel:

Ikke startet → Forslag
Sendt søknad → Planlegger
Intervju → Gjennomfører
Tilbud / Avslag → Fullført

​

Når denne koblingen skjer i systemet kan brukergrensesnittet forenkles.

Radioknapper og trekkspill kan erstattes med tydelige statusvalg i form av tags. Brukeren klikker bare på den statusen som gjelder for søknaden, og statusen vises direkte på aktivitetskortet.

​

På den måten får man oversikt uten å måtte åpne hver aktivitet.

​

Historikk og teknisk metadata trenger heller ikke å ligge synlig i et eget trekkspill. For brukeren holder det å se når aktiviteten sist ble oppdatert, mens mer detaljert historikk kan være tilgjengelig for veileder i systemet.

Resultatet er et enklere grensesnitt med færre klikk, mindre scrolling og en mer naturlig mental modell for brukeren. I stedet for å fylle ut et skjema føles det mer som å oppdatere status på en aktivitet.

​

Noen ganger handler UX ikke om å legge til noe nytt, men om å oppdage når to ting egentlig er det samme.